Frida Stenberg

Kan du respektere såpass det jeg prøvde å gjøre for deg at du kan la meg motta en SMS som står nok er nok. Det er viktig for meg, og tryggest for folk flest. Det betyr at det er best for deg hvis jeg slutter å vente på å høre fra deg, og slutter å skrive om deg. Og slutter å tro at jeg har noe med deg å gjøre. Det er livsviktig for meg å gjøre det som er best for deg. Jeg har det helt jævlig. På en eller annen måte tror jeg at jeg fortsatt gjør noe for deg. Det er du som har gjort meg sånn. Kanskje du har det kjempe vondt på et sykehus eller i et fengsel, og trenger å vite at noen har det verre enn deg. Jeg tenker på deg hvert sekund.


Jeg tror ikke at jeg kan elske deg etter alt dette her jeg heller. Jeg vil ikke det! Jeg vil slippe å hate deg!! Jeg har sitti alene å venta på ingenting og blitt mer og mer isolert og fortvila. Jeg ofra og kasta bort det som jeg vil si var de 6 viktigste årene i livet mitt som kunne gitt meg en ny start. Fordi jeg trodde jeg skulle bli en superhelt som redda livet ditt. Jeg så for meg så glad familien din skulle bli fra dag 1. Men WC var ei fin ei. Fytte helvete. Full forståelse for at du havnet i feil miljø. Du er født i feil miljø.


Jeg skulle gjort alt for deg. Du var meninga med livet mitt. Du var alt jeg har lest og studert og interessert meg for, i ekte levende live. Du var helse, trening, kosthold og livsstil. Du var pusten min og hjertet mitt. Og du var det søteste og kuleste som fantes. Å du var spennende, og interessant. Å du sørga for at det er det absolutt ingenting annet som er lenger. Å jeg har hørt, og jeg vet hva du er for de du bruker tiden din på. Jævlig rart at jeg blir gæærn.


Nå er det umulig og uinteressant. Og det kan ikke gå bra. Jeg skjønner det! Nå vil jeg faktisk dø! La meg ha noe privat! Jeg skal aldri møte noen andre. Jeg har hatt de rareste tilbudene siste tida, som jeg er den eneste på jorda som kunne sagt, og har sagt nei takk til. Bare vær så snill å skriv nok er nok, så er jeg helt sikker på at du lever og ikke venter på meg noe sted. Da kalles det sikkert gjensidig respekt. Og jeg lover å gi faan i alt som har med deg å gjøre.


Å da kan jeg ikke skylde på deg for at jeg jobber og bor på feil plass lenger. For det er da din skyld det da, samme hvordan hvem ser på det. Mindre lojal er jeg ikke, enn at her har du låst meg fast, med overbevisning om at vi har noe viktig med hverandre å gjøre, til du klarer å si noe. Nok er nok, er det eneste du kan si. Så si det, og la meg få lov å legge alt sammen bak meg. Nærmere enig kommer vi aldri. Vær kul nå da. Så sletter jeg dette her.


Kan du forte deg. La det dreie seg om minutter og ikke dager eller uker eller måneder. Da må jeg vel ha gjort deg noe? Synd. Vi får ikke gjort noe med det. Har jeg klart å gjøre deg noe, så burde du vel takke for hjelpa. Det trenger du ikke. Takk skal du ha, for muligheten. Få den meldinga da, så ønsker jeg deg lykke til med alt. Da får du det akkurat slik alle andre vil, og slipper å være «redd» for at slike kjedelige og lite spennende mennesker som meg går rundt og tror at de har noe med deg å gjøre.

Det er drit tragisk å måtte ha dette offentlig som en idiotisk advarsel om at ingenting er over, og et mulig online etterord til den dagen alt eskalerte fordi det var egentlig over, men ingen hadde klart å åpne kjeften. Da kan dere sitte her å snoke og lese og spørre dere selv hvorfor ingen bare kunne si, at nok var nok. Merkelig å ikke ha permisjon i jula fra stedet du må være innelåst, og får med deg at jeg sitter farlig fast i å innbille meg å ha noe med deg å gjøre. For tre ord koster du på for å få dette unna hvis jeg var noe som kunne blitt et problem, og du mener det er best for deg å få meg ut av livet ditt. Eller om du var ferdig med meg så måtte du fått med deg hvor viktig det er å si noe. Si at nok er nok, så forsikrer du deg om at jeg har forstått det, og at det er på tide jeg blir ferdig med deg å. Viktige tre ord hvis du kunne vært brydd før du får skylda for mer.

Sjukt og idiotisk så vanskelig man skal måtte føle seg for å ville være så enkel som mulig. Men tre ord er jeg verdt. Derfor må jeg gå ut fra at du er i fengsel, eller at du er for syk til å løfte en telefon. Det er ikke bare min skyld at jeg må tro det heller. Å det er veldig uheldig og slitsomt døgnet rundt, sammen med det andre som du sa ikke var bare min skyld. Jeg er redd for deg! Det er ikke min jobb å være det hvis du ikke vil snakke med meg. Send melding hvor som helst. Er på både gammelt og nytt nummer. Bare på grunn av den ene helsikes meldinga jeg ikke får. (92321234) Jeg er snart på 7 året med karantene og 3 året i full isolasjon, og har bare sett søplete narkomane møkkafolk. Velkommen tilbake til Solør liksom. Skjønner godt at jeg flytta da jeg var 16. Skjønner ikke hvorfor jeg er tilbake hvis det ikke er for å hjelpe den som trenger det mest. Det er ikke tilfeldig at jeg sannsynligvis elsker deg, Frida Emilie Stenberg Hansen!

Det er uansett ikke opp til meg noenting. Det er opp til meg å være lojal, og vente, for å kunne stå for alt jeg har sagt, eller i det aller minste forvente å motta en melding som sier “nok er nok, hilsen Frida” Og å ikke vite om jeg rekker å få den meldinga, så jeg får nok fred, og mulighet til å komme meg vekk, før noen plutselig knekker nakken er en situasjon ingen kan forestille seg hvordan det er å ende opp med å måtte leve i. Men fengsel, og vite hva jeg har gjort feil hadde helt klart vært å foretrekke. Strategisk jævlig smart tidspunkt sånn sett å stjele alt jeg eide og gjøre meg forbanna, for de som gjorde det. Dere møter karmaen deres da dere møter meg. Politiet har henlagt saken. Og derfor er dere fritt vilt. Vi hadde en avtale om at jeg skulle vente med å ta saken i egne hender til de hadde prøvd å finne igjen mikseren og bilnøklene. Kanskje de ikke leita så veldig. Kanskje de ikke liker dere, og stoler på at jeg holder ord.


Dette er iallefall ordene som blir igjen av meg hvis jeg plutselig sitter en 14 års tid. Det ble mye, men de fleste klarer å pløye gjennom det på 14 år samme hva slags miljø de er født inn i. Jeg vet ihvertfall om tre småtasser som antagelig vil bli gamle nok til å ville søke svar en dag. Trenger de mere utfyllende svar på hvorfor alt ble sånn og hvorfor ingen kunne si “nok er nok” hvis det var bare det alt til slutt sto på, så er helt sikkert Wenche Connie Stenberg behjelpelig å vil svare det.

Føler meg som verdens mest misforståtte selvutnevnte undercover secret service super hero. Takka for alt er at familien min stempler meg som narkoman. Men det driter jeg egentlig i. Jeg er veldig vant til at alle har en mening om meg til enhver tid, og tror at de vet hvem jeg er. Som oftest er det hyggelig, så jeg har ikke tenkt å bytte navn fordet. Skal du redde noen ut av helvete så må du ta en tur i helvete. Jeg er stolt, og sannheten kommer alltid for en dag.



Helst skriv melding til 92321234. Er litt usikker på om det gamle nummeret funker. Hadde tatt seg ut om jeg prøvde så iherdig å få lov til å ta tilbake kontrollen over min egen tilstedeværelse, og gikk glipp av de tre ordene som kommer til å bli avgjørende for liv og død, hvis jeg ikke hører noe. Del denne linken med Frida den som kan det, vær så snill. Eller bare spør henne om det er greit at du som leser dette kan skrive “nok er nok, hilsen Frida” å sende til meg, og få det ut av verden en gang for alle. Jeg kommer ikke til å tenke på å svare, eller bry meg om å sjekke hvem sitt nummer det kommer fra engang. Jeg stoler på at det er etter Frida sitt ønske.

Det kan ikke være rart at jeg tror hun er syk eller i fengsel, eller at vi har noe med hverandre å gjøre, så jeg av en eller annen ukjent idiotisk grunn skal vente så lenge jeg ikke hører noe. Hun har sagt at jeg ikke vet hvorfor hun har gjort som hun har gjort, og at hun må bli ferdig med noe greier, og at hun en dag skal fortelle meg alt. Det gir meg ikke mye valg hvis jeg elsker ho!? Det har tatt fra meg absolutt alt. Jeg har ikke mulighet til å kontakte min egen mor eller mine egne unger lenger. Ikke et levende vesen har jeg kontakt med. Jeg finnes ikke på noen sosiale medier på internett. Fordi alt er meningsløst imens jeg venter på at et sykt menneske som jeg er glad i, og som jeg er redd for, kan si at nok er nok hvis jeg ikke skal vente mer. Jeg har sendt link til broren hennes og moren hennes, og til politiet. Jeg tror selvsagt på Frida, men det kan være seks år med delvis selvforskyldt manipulering i aller beste mening. Hvem andre mennesker hadde vært sterke nok til å klare seg med tre ord, for å drite i alt som oppleves som den første og største og eneste ekte kjærligheten i livet, og legge det rolig bak seg, og godta at du ikke skal høre mer fra mennesket du har ofra alt og alle for, og har savna så du ikke har hatt et kvarter med sammenhengende søvn på flere år? Så får jeg fader ikke det. Flaks jeg ikke har mer å miste!

Jeg er vanligvis ikke så opptatt av det som er bak meg, for jeg skal ikke den veien, men det er du som har sagt at jeg skal se bak meg. Og da blir det sånn. Du sa du ikke skulle blokkere, og du visste du skulle be meg gi faan og si at nok var nok, når som helst, hvis du fant ut noe som var bedre for deg, og du ikke ville ha oppmerksomheten mer. Derfor er det noe som skurrer veldig med å få nytt nummer og besøksforbud og alt kaoset som plutselig oppsto, og som selvfølgelig ikke får gitt meg fred, eller noen forståelse for at vi er ferdige med hverandre. Ikke vet jeg om du har en narkoman selvutnevnt tilsynsverge som du tvinner rundt lillefingrene dine, men det kan virke sånn, for eventyret om knarkus og kakerlakken er ikke særlig troverdig på veldig mange andre måter. Du har ikke sagt et pip. Det eneste du har sagt er at du egentlig ikke skal snakke med meg, og at du forstår meg. Det høres ikke ut som noe du har kommet fram til på egenhånd, da du sier så lite, på den måten. Det drar seg mot flere år, jeg har aldri forventet eller bedt om noe mere, eller noe annet, så jeg er i det minste stabilt ustabil; Bare skriv “nok er nok, hilsen Frida”, og gi meg livet mitt tilbake, eller bli med meg å leve, før jeg mye heller sitter inne for drap!


Stadig tiltagende aggresjon og frustrasjon og følelser siden 13.01.2020 da Wenche Connie besluttet å diagnostisere meg, og henge meg ut offentlig som psykisk ustabil. Da hadde jeg allerede redegjort i over et halvt år for hvor viktig det ble å si at nok er nok, for å kunne avslutte den vittige leken med hjertet mitt, på den unge eksemplariske datteren hennes sine egne premisser. Solør. Stedet hvor gissel taking er lovlig, og hvor NAV raner deg og gjør deg til gjeldsslave. Det er et mirakel at ingen er drept allerede.

Jeg er drittlei av å høre at jeg trenger profesjonell hjelp. Jeg trodde jeg var profesjonell hjelp. Hvis jeg ikke kan være det, så trenger jeg bare tre ord, hilsen Frida. Det bør prøves før folk spekulerer i min mentale helse. Jeg oppfattet det som plikten min å treffe følelser på den ene eller andre måten hos ei som hevdet å ikke ha noe hjerte eller følelser eller tillit til noen, og kjærlighet var ihvertfall uinteressant. Men ettersom kjærligheten ble så ukontrollert sterk, så kunne jeg gjøre nytte for meg på flere måter. Frida fikk det hun ba om fra en hun burde vite hun kunne stole på. Å jeg vet hun har kjeften i orden til å be meg dra til helvete og aldri nevne hu mer, og da vet hun jeg retter meg etter det. Så enten er hun blitt tjukk i huet. Eller så er jeg dolka i ryggen. Eller så har WC driti seg ut med psykologi praksisen sin, og kastet hjertet mitt i dass, og datteren sin til ulvene. Dette burde ikke være noe alle har noe med! Er hun ferdig med meg og ferdig med det hun vil være ferdig med, og har fått det sånn som hun vil, så er det helt fantastisk. Kan noen være så snille isåfall å stå opp for henne hvis det plutselig har blitt nødvendig, og gi meg en melding som sier nok er nok, hilsen Frida!?

Hva er poenget med å la det bli dratt så langt at jeg omtrent ikke klarer å skille mellom lojalitet og kjærlighet og tvangstanker selv til slutt? Fordi alt jeg har gjort av ekte kjærlighet og i beste tro og mening, skal brukes imot meg til jeg blir gæærn, så WC får rett i diagnostiseringen sin? Skulle ønske det var jeg som ikke hadde følelser. Frida kunne prøvd å si at hun hadde kommet videre, og at hun ikke ville høre mere fra meg, et halvt år før WC begynte å diagnostisere meg. Da hadde de aldri sett en bokstav fra meg, og de kunne spart seg for å bytte nummer og gjøre seg viktige på min bekostning. Men bare skriv nok er nok hilsen Frida, og gi meg noe å rette meg etter som jeg kan tro på, og la meg respektere det som Frida vil. Jeg har ikke dette liggende ute på nett for å være slem. Det hadde vært mye mindre vondt og mye lettere for meg å slette det, enn det er å ha det her. Det sier seg kanskje selv at det hadde vært bedre å føle seg fri, og ikke vente, og ikke utgjøre en konstant trussel. Det er vanskelig å vente på noe du ikke vet om kommer til å skje, men det er vanskeligere å slutte å vente, da det er alt du vil for å tenke på å gidde leve, eller det eneste du trenger for å ha sjans til å tenke på å tillate deg komme videre.

Før så var jeg bare rotløs. Nå finner jeg ikke engang tilhørighet i noen generasjoner. Jeg føler at jeg er der som Frida er. Bare at ingen liker meg. Så alt er sånn som det skal være. Hadde bare Frida vært her. Alt og alle er borte vekk. Latterlig å ikke respektere at du var verdt det.

Send nok er nok til 92321234 en eller annen, vær så snill. Eller Frida.. bare vær så snill.. Det er folk som leser dette her hver dag. Og så lenge jeg ikke kan motta den meldinga, og kunne tillate meg å slette alt som står her, og sverge på å se en annen vei, så er det vel ikke nødvendig å forklare, eller vanskelig å forstå at jeg legger mye i det, og fortsetter å innbille meg at vi har alt med hverandre å gjøre. Det er altfor sent å tenke på at man ikke skulle lagt for mye i det uansett. Men det er ikke for sent å skrive nok er nok, og gi meg livet mitt tilbake, hvis referansene mine vitner om et liv som ikke har vært spennende nok, og signaliserer en kjedelig framtid. Kan du ikke være stolt av deg selv, for at du er så spesiell at dette ble mulig. Å la meg bli ferdig med det å. Jeg skal godta stilleleken og være med å leke resten av livet bare du kan bekrefte for meg at det er best for deg hvis jeg begynner å glemme alt. Eller at en eller annen står opp for deg å skriver nok er nok hilsen Frida, og gir oss fred fra hverandre, uansett hvor mye eller lite du vet om at du er hele livet mitt, og sender til 92321234. – Eller bare bli med å ha det kult. Stol på meg. Ikke rart du gjør alt feil da du klarer å fortsette å ikke forstå det enkle poenget som du selv har funnet på, og allikevel. Det hadde antagelig ikke hjelpa deg om du hadde grønne piler på bakken å gå etter.

Synes du det er rart at jeg havnet i en apatisk sjokktilstand etter jeg begynte å lure på om du hadde fått nytt nummer? Gud vet hvor lenge den uendelige historien forsvant i dass. WC fikk bare kopi av det som ikke var pent, ettersom jeg begynte å bli veldig bekymret for deg. Å jeg måtte begynne å prøve å få hu til å svare på om du hadde det bra, og best uten meg. 3 jævla måneder brukte hun på å lire av seg et sarkastisk svar på det.
Derfor ble det enda viktigere for meg å få høre fra deg, om du var ferdig med å leke. For du skjønner vel at dette bare er omtrent nøyaktig det du forberedte meg på at du kunne komme til å gjøre. Å jeg sa at jeg tålte det, og at du kunne gi meg voksen behandlingen av psycho leken din. Er du ferdig å leke, og var du så rusa i alle de årene, at du ikke husker hva du har svart på, og jatta med på, så ikke la det ødelegge livet mitt mer! Jeg stoler på at du sier ifra da nok er nok, da du har kommet videre og funnet ut noe som er bedre for deg, og du ikke vil ha mere med meg å gjøre!

Hadde jeg klart å tro på at du hadde gått til politiet å bedt om besøksforbud, så hadde jeg kjent deg veldig dårlig. Men jeg har ikke noe problem med å tro på at du har kommet videre og ikke vil ha mere med meg å gjøre. Men prøv å få faren din, eller psykologen din, eller broren din, eller søsteren din, eller en av de gode vennene dine til å fortelle meg det hvis du ikke klarer det selv. WC kan få fred. Jeg tror ikke på hu. Jeg tror det er hun som snakker med politiet. Beklager at jeg tror mere på hjertet mitt enn jeg tror på maktsyke pregløse kjedelige små grå mus, samme hvilken etat de jobber i.

En sms som sier nok er nok hilsen Frida, skal hjertet mitt klare å forstå. Hadde hjertet mitt forstått at Frida Stenberg har gått til politiet å bedt om besøksforbud så hadde alt falt på sin egen urimelighet, og jeg skulle holdt kjeften og ikke prøvd å overbevise noen om at jeg har noe hjerte. Jeg smisker vel ikke akkurat heller for å gjøre det vanskelig å skrive nok er nok. Jeg vil skjønne deg, og jeg kommer til å gjøre det.

Det er veldig underlig at det er jeg som skal få fult av tegn i livet på at det er dette som er riktig, og skal måtte prøve å overbevise. Skulle ikke tro at det var noe jeg har bruk for. Å det virker som du har mere bruk for førerhund og hvit stokk.

Jeg elsker deg ♥️ Det er ihvertfall den ene tingen som er sikkert, og som skulle gjøre deg trygg nok på en eller annen til å skille det ene fra det andre, imens jeg heroisk ofret alt og alle og prøvde å distrahere deg, og få deg på et annet spor!

Klarer noen å skrive nok er nok hilsen Frida, og sende til 92321234? Jeg kan ikke huske å ha fått noen dødsdom, og har et liv jeg skulle levd, hvis ikke Frida har lyst til å være med! K.S Bartels.

Hvis du aldri kan prøve å skrive nok er nok, og se om det ikke skal mere til for å få alt sammen ut av verden, hvis du ikke har lyst til å snakke med meg, så kan det vel ikke være noe annet enn oppmerksomhetssyke? Kan du være så snill nå, å prøve å få utløp for det på en annen måte i såfall? Jeg aner ikke om det var på grunn av meg du bytta nummer. Jeg vet ingenting. Jeg trodde jeg visste det samme som deg, og at jeg bare har prøvd å hjelpe deg.
Men for å unngå samme misforståelsen en gang til, hvis det er meg du har problemer med, så vær så snill denne gangen da, å bare skriv nok er nok, så jeg vet at du er ferdig å leke og har kommet videre, og vil ha meg ut av livet ditt.
Du skjønner vel det? Og får til det?

Respekter at jeg fortsatt prøver å hjelpe deg, og at jeg har et liv jeg skulle levd hvis du er ferdig med meg! Eller hva faan er det jeg har gjort deg? Jeg fikk bare ha de helvetes tekstmeldingene som hjelpemiddel, for jeg nekta å ha noe med deg og dop å gjøre. Jeg så aldri deg mer. Du begynte å sende rop om hjelp fra dødsskyssen til knarkus.
Å dine ord var at jeg skulle redde deg fra knarkus og kakerlakkene. Jeg fant igjen både deg og knarkus og rottegifta i en bil langt faan i voll inni skauen, etter en prest hadde sagt til meg at jeg kunne slappe av, fordi moren din passet på deg. Også dro du med knarkus. Så nå kan du for faan i svarte helvete skrive nok er nok før jeg risikerer å høre eller se at du har mer med de menneskene å gjøre, samtidig som du ikke har gitt meg tre ord så jeg forstår at jeg ikke har noe med det, eller med deg å gjøre mer! For da er jeg plutselig 1000 ganger mer dødelig enn rottegifta og jeg soner stolt for det 21 år.

Jeg elsker deg. Jeg vil respektere deg og det som du vil. Jeg vil ikke at du skal være redd for at jeg tror jeg har noe med deg å gjøre, hvis det legger begrensninger på det spennende livet ditt.
Å jeg tror ikke at jeg har mer med deg å gjøre, og jeg respekterer deg, og ønsker deg alt godt hvis du, eller hvem som helst gidder å bruke 3 sekunder å skrive nok er nok hilsen Frida, til 92321234. Hvordan i helvete noe av dette får gjort meg til et dårlig, eller vanskelig menneske som ikke er verdt 3 ord, for å få lov til å legge det bak meg, på en måte jeg har sjans til å klare å leve med, har jeg store problemer med å forstå!